Sæterhytten – en hyggelig overraskelse i nærområdet

Da jeg gikk meg en søndagstur i går, oppdaget jeg en liten perle i nærområdet som jeg ikke hadde visst om før. Jeg tok grusvegen fra Norsk folkemuseum på Bygdøy og via Oscarshall til Dronning Blancas veg. Så bestemte jeg meg for å ta en sti jeg ikke hadde gått før over en høyde mot Ferd stadion. Og der oppdaget jeg…. Sæterhytten!

Saterhytten

Den lå der liksom og lokket meg inn gjennom porten sin. For de som er godt kjent på Bygdøy er nok ikke det noen overraskelse, men jeg har aldri vært der før.

Fil 09.11.2015, 22.16.28

Sæterhytten ble satt opp på Dronningberget, som det heter, i 1862 – 63, og den er oppført i sveitserstil. Hytten var ikke et nybygg, den ble tidligere brukt som badehus på Oscarshall. Da det befant seg på Oscarshall lå det på en pram som de kunne flytte rundt. Praktisk. Imidlertid ble prammen angrepet av mark, og det ble bestemt å bruke badehuset som paviljong i stedet. Badehuset ble oppført samtidig med lystslottet Oscarshall tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann.

I gavlen på Sæterhytten er det et monogram med en “L”. Dette er til minne om Den svensk-norske dronning Louise, og kanskje også om hennes datter prinsesse Louise og dronningens mor, prinsesse Louise av Nederland, som var til stede da grunnsteinen for hytta ble lagt. Det var visstnok dronning Louise som besluttet at badehuset skulle flyttes til Dronningberget. Dronning Louise var gift med Karl IV og bestemor til Kong Haakon.

Det er også en musikkpaviljong der, den er litt nyere enn selve hytta.

Fil 09.11.2015, 22.15.34

Sæterhytten er en av Norsk folkemuseums gjestestuer, og i sommerhalvåret leies den ut til arrangementer i tillegg til at det er kafè der om søndagene. Kafèvirksomheten vil jeg avlegge et besøk når den tid kommer. Og besøker du stedet, så husk at hytten ligge i et naturreservat. Både gammel og ny vegetasjon og trær er fredet.

Kilder:
Skilting på stedet.
Wikipedia
kulturminnesok.no
Norsk folkemuseums hjemmesider

Advertisements
Sæterhytten – en hyggelig overraskelse i nærområdet

Faner for frihet – Protest i tekstiluttrykk

Tekstilarbeid kan brukes til så mangt – nyttesøm, prydsøm eller meningsytring. Det er det sistnevnte som er tilfellet med Inger Emilie Nitters arbeider. Tolv av dem stilles i sommer ut på Teknisk museum i Oslo. Nitter har flere ganger vært innlagt på psykiatriske institusjoner, og det er disse erfaringene som kommer til uttrykk i arbeidene hennes.

Diagnose-edderkoppen, av Inger Emilie Nitter
Diagnose-edderkoppen, av Inger Emilie Nitter

Nitter er en sterk kritiker av måten psykiatrien er bygd opp på, og praksisen den har med medisinering. Hun mener at det er en naturlig del av menneskets reaksjonsmønster å få psykiske reaksjoner – at det er vår reaksjon på at noe er feil, eller noe vi skal lære. Jeg har ikke noe grunnlag for å uttale meg om medisinering og psykiatri. Men bildene hennes er sterke og treffer så det kjennes i magen.

Stive kropper, av Inger Emilie Nitter
Stive kropper, av Inger Emilie Nitter

Noen av bildene er laget på Blakstad sykehus’ gamle sengetøy. Symbolikken i det gamle trykket “flammehemmet” (se bildet under) kombinert med en påmalt leopard taler for seg selv, synes jeg.

Utsnitt av "Leoparden" av Inger Emilie Nitter
Utsnitt av “Leoparden” av Inger Emilie Nitter

Works by Inger Emilie Nitter, based on her experience as a psychiatric patient.

Kilder:
Bildene jeg tok på utstillingen på teknisk museum ble ikke bra, jeg har derfor hentet bilder herfra.

Faner for frihet – Protest i tekstiluttrykk

Jeg fant en skatt på Bogstad gård!

A (textile) treasure on Bogstad Manor!

Det har lett for å bli slik at man glemmer å være turist i egen by. Ofte har man et par faste steder man besøker, og så glemmer man å utforske resten av stedet man bor på. På lørdag hadde vi levert sønnen vår i barnebursdag på et lekeland i nærheten, og så etter et fint sted å tilbringe et par timer før vi hentet ham igjen. Valget falt på Bogstad gård, som ligger ca. en mil nordvest for Oslo sentrum, nær marka.

Bogstad gård - Bogstad Manor
Bogstad gård – Bogstad Manor

Bogstad gård ligger, som den gamle herregården den er, majestetisk plassert på en høyde ved Bogstadvannet. Hageanlegget er delvis rester av en gammel barokkhage og delvis en engelsk landskapspark. Det er også en koselig kafè og en museumsbutikk der. Og det var i museumsbutikken jeg fant en liten skatt for en tekstilhistorienerd som meg, nemlig temaheftet “Europeisk mote i tekstiler på Bogstad”! Jeg har begynt å lese i det, og det er en fin blanding av tekstilhistorie og norgeshistorie. Når jeg har lest ferdig skal jeg dra tilbake til Bogstad for å få med meg en omvisning inne på herregården også. Da får jeg kanskje se noen av disse flotte tekstilarbeidene i virkeligheten.

Fil 17.08.15, 22.08.47

Bogstad Manor in Oslo is, with its parks and buildings, a beautiful place to visit. It also holds an importante place in Norwegian history, both as an industrial estate and as a centre during important periods of our political history. In the museum shop I was exited to find a booklet describing the history of textiles of Bogstad from 1649 until it was left to the Bogstad Foundation in 1955. A reall treasure for a textile nerd as me!

Jeg fant en skatt på Bogstad gård!

Redesign av budalsstolen – Provokasjon eller glede?

Jeg har et sterkt forhold til budalsstolen. Faren min kom fra Budalen, ei lita fjellbygd i Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag. Tidligere var det mange i Budalen som hadde produksjon av budalsstol som attåtnæring. Farfar var en av dem som håndlaget budalsstoler i verkstedet sitt. Vi hadde budalsstoler rundt kjøkkenbordet hjemme, vi hadde budals-gyngestol på hytta, og det var budals-barnestoler til de minste. Nå står fire av farfars budalsstoler rundt spisebordet i stua mi.

Vanlig budalsstol og barne-budalsstol. Laget av Herman Enlid, Budal
Vanlig budalsstol og barne-budalsstol.
Laget av Herman Enlid, Budal

Budalsstolen er en type pinnestol, og den eldste man kjenner til er fra 1807. Den har dreide bein, bua rygg og spiler i ryggen. To spiler går ned i V-form skrått bak de andre. Både ryggspilene og beina er felt inn i setet.

Detalj - dreid stolbein.
Detalj – dreid stolbein.

Og nå er det altså noen som har funnet på å redesigne budalsstolen, forteller adressa.no. Det er ikke veldig stor forskjell på den redesignede stolen på bildet under, og den tradisjonelle som er avbildet øverst i posten. Stolbeina har blitt glatte, setevinkelen er litt justert, og setet er ikke flatt lenger, men har fått en liten avrunding som er tilpasset baken. Ryggvinkelen er visstnok også justert, uten at jeg klarer å se det av bildene. Til tross for relativt små endringer kjenner jeg at jeg blir litt provosert – og litt glad. Jeg måtte rett og slett sette meg ned og tenke gjennom hvorfor.

Redesignet budalsstol. Foto: Vegard Eggen, adressa.no
Redesignet budalsstol. Foto: Vegard Eggen, adressa.no

Det positive er selvfølgelig at budalsstolen blir bevart, både i sin hovedform og ved navn. Det er ikke så mange igjen som driver med dette håndverket, og fabrikken “Budalsmøbler” ble lagt ned for mange år siden.  Og det er jo en stilig tanke at budalsstolen kan nå det asiatiske markedet!

Det som provoserer meg litt er inntrykket artikkelen etterlater seg av at den tradisjonelle stolen ikke er god nok, og at det må “fintfolk fra byen” til for at den skal være god nok. På en annen side hadde vel George Kubler, kunsthistoriker, et poeng da han sa dette: “Everything made now is either a replica or a variant of something made a little time ago and so on back without break to the first morning of human time”… og på en eller annen måte har jo ideen om budalsstolen kommet til Budalen også.

Men hva kommer en slik redesign-lansering til å få å si for bevaring av det gamle håndverket med å lage stolene? Vil det få nådestøtet når det kommer en ny og minimalistisk industriversjon? Eller kan en økt oppmerksomhet om den moderne varianten føre til økt interesse og etterspørsel etter den tradisjonelle varianten? Vi får håpe på det siste.

Så jeg får ønske den redesignede budalsstolen god tur ut i verden. Men for meg er det alltid bare en budalsstol – farfars.

Kilder:
NRK har en fin artikkel om budalsstolen her: http://www.nrk.no/trondelag/budalsstolen-i-ferd-med-a-do-ut-1.11264815. Den inneholder også en liten videosnutt fra 1969,med intervju av Jo Dahl som lager stoler i verkstedes sitt.
Artikkel om redesign av budalsstol i Adresseavisa: http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article11394592.ece

Redesign av budalsstolen – Provokasjon eller glede?

Blaafarveværket

Blaafarveværket i Modum kommune er en fin plass å besøke for kulturopplevelser, både i form av utstillinger og i form av stedets egen historie. Men først og fremst er det et hyggelig sted å besøke både for liten og stor. Vi har hytte en drøy halvtimes kjøring unna, og et sommerbesøk på Blaafarveværket har etter hvert blitt en fast tradisjon. Det kan være greit å vite at Blaafarveværkets anlegg er spredt litt utover. Det er nok mulig å få med seg alt på en dag, men vi synes det blir litt mye, og nøyer oss som oftest med en tur på Værket og ett av de andre stedene.

Pelargonier pynter opp både inne og ute.
Pelargonier pynter opp både inne og ute.

Koboltforekomsten som var grunnlaget for driften ble oppdaget i 1772. I sin storhetstid på 1800-tallet var Blaafarveværket verdens største eksportør av koboltblått. Blåfargen ble hovedsakelig benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien.

På selve Værket ligger det mange gamle bygninger, og det finnes utstillinger om stedets historie. Her er også en ny kunstutstilling hvert år. Kafeen, som ligger i et gammelt bindingsverkshus, er både hyggelig og har god mat. Jeg liker at de har et litt gammeldags preg med kopper med stråmønster pelargonier på bordene. De serverer blant annet god gammeldags bløtkake, lefse, sildetallerkener og rømmegrøt. Og en veldig god gryterett, som er fast innslag når familien er der på sitt årlige besøk. Det er også bord og benker for de som vil ta med sin egen mat. For barnefamilier er Værket et fint sted å være. Her er det en liten lekeplass og store gressflater å springe på. Det er ingen biler rundt lekeplassen, men man må passe på at ungene ikke tar veien til elva Simoa, som renner rett nedenfor. På motsatt side av parkeringsplassen ligger barnas bondegård, som pleier å være en sikker vinner for de minste.

Koselige bindingsverkshus på Værket.
Koselige bindingsverkshus på Værket.

Det er ca. 1,5 km å gå fra Værket til Nyfossum. Nyfossum var boligen til Blaafarveværkets tekniske direktør. Nå har hovedhuset en fast utstilling med maleriene til billedkunstneren Ida Lorentzen. På låven pleier det å være en ny utstilling hvert år. Hagen inneholder både roser og urtehage. Det er en liten kafè her også, men den har ikke så mye å by på ut over kaffekopp, is  og en lefsebit. En kuriositet er imidlertid at den lille butikken her oppe pleier å selge stiklinger av gamle pelargoniesorter. Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe et par stiklinger i år, men da var de uheldigvis utsolgt.

Nyfossum
Nyfossum

Koboltgruvene ligger også et stykke unna værket. Her kan man være med på ulike varianter av guidede turer i gruvene. Noen turer er for voksne og noen for barn. Ved koboltgruvene ligger også Theodor Kittelsen-museet. Det har visstnok Norges største samling av Kittelsens arbeider.

Fra byggene ved Haugfoss.
Fra byggene ved Haugfoss.

Hvis du går fra Værket mot Nyfossum kommer du først til Haugfoss. Her er det butikker som blant annet inneholder forskjellige håndverksprodukter og varer som skal gi assosiasjoner til gamle dagers landhandel. Fortsetter du videre kommer du til arbeiderboligene på Nymoen.

Blaafarveværket

Torvald Moseid – Fantastiske broderier på Blaafarveværket

Blaafarveværket har i sommer en utstilling med den norske billedkunstneren Torvald Moseid. Den inneholder noen helt fantastiske broderte friser! Jeg kjente ikke til Torvald Moseid før familien var på sitt årlige besøk til Blaafarveværket, men det var absolutt en gledelig oppdagelse!

Orfeus og Eurydike av Torvald Moseid
Orfeus og Eurydike av Torvald Moseid

Den vakreste frisen var laget over den gamle greske myten om Orfeus og Eurydike. Jeg liker fargebruken, og at fremstillingen av menneskene gir assosiasjoner til gammel gresk kunst. Myten om Orfeus og Eurydike sier – sterkt forenklet – at Eurydike ble bitt av en slange kort tid etter at de giftet seg. Orfeus dro til dødsriket, og der spilte han så vakkert på lyre at både Hades og Persefone ble rørt til tårer. Hades lot Eurydike dra tilbake til de levende, på den betingelsen at Orfeus ikke måtte snu seg og se på henne før de var tilbake hos de levende. Da de nesten var fremme, kunne ikke Orfeus dy seg lenger, og han så seg tilbake, bare for å se Eurydike forsvinne tilbake til Hades’ rike.

Fra Orfeus og Eurydike av Torvald Moseid
Fra Orfeus og Eurydike av Torvald Moseid

Den andre frisen heter “De fire årstider”, og var hele 62 meter lang. Den slynget seg langs tømmerveggene gjennom flere rom i den gamle låven det var utstilt. Han brukte visstnok hele seksten år på dette verket. Motivene er både trær, fugler, dyr og mennesker. Det mest slående etter min mening er, foruten størrelsen selvfølgelig, dynamikken i de broderte motivene. Man får følelsen av en bevegelse fremover langs stoffet.

Fra
Fra “De fire årstider” av Torvald Moseid – Sommerbruden

Utstillingen viser også andre arbeider av Torvald Moseid, både broderier og skisser til glassmalerier til kirker. Videre vises noen broderier av Vigdis Hjort. Hun er for meg mest kjent som forfatter, men det er artig å se at eksempler på at folk broderer etter eget hode og ikke bare etter mønster.

Detalj fra
Detalj fra “De fire årstider” av Torvald Moseid

Blaafarveverket ligger i Modum kommune i Buskerud. Blaafarveverket har flere museer og anlegg, som ligger litt spredt. Denne utstillingen finnes på Nyfossum, som i værkets driftstid var bolig for den tekniske direktøren.

Kilder:
Blaafarveværkets utstilling sommeren 2015
Wikipedia

Torvald Moseid – Fantastiske broderier på Blaafarveværket